Lokal verdiskaping er drivkraften for all privat kraftutbygging i Norge. Dette har gitt en stor og bred politisk oppslutning om småkraftutbygging.

I 2004 la regjeringen fundamentet for en storstilt og langsiktig utbygging av småkraftverk basert på private fallretter. Det er fundamentalt viktig at rammebetingelsene for slike langsiktige investeringer tar hensyn til langsiktigheten. 

Grunnrenten i vannkraft er merverdien i å utnytte en naturressurs. Grunnrenten kan hentes ut ved å leie bort fallretten i en begrenset periode. Fallrettsleien til grunneier blir da overføring av grunnrente til eieren av fallrettene, på samme måte som grunnrenteskatt i stor regulert vannkraft brukes for å overføre verdiene til det offentlige, når fallrettene er offentlig eid eller utbygging i stor grad berører allmenne interesser.

Småkraftverk og de fleste private kraftverk bygget etter år 2000 er uten regulering, ligger på fallrettseiernes egen grunn, og berører i liten grad allmenne interesser. De er derfor gitt konsesjon etter vannressursloven, og har ikke bortfall til Staten etter 60 år.

Småkraftverk kan sammenlignes med kverner på gårdsbruk.  Norge har privat eierskap til fallretter. Dette eierskapet beholdes på lang sikt for småkraftverk ved at fallretten leies ut, og fallretten og kraftverket overføres til grunneierne når leieperioden er ferdig. Dette er småkraftnæringens hjemfallsordning.