Nedbyggning av natur eller grønn omstilling?
NRK har i det siste fokusert på nedbygging av natur. Med kunstig intelligens har de dokumentert et massivt omfang av arealinngrep bare de siste fem årene. Hyttefelt, veier, industri og næringsparker er trukket frem som viktige grunner til arealinngrep. Bruken av nasjonalparkene er også i ferd med bli et problem, og økt bruk av natur går ut over både økosystemer og reindrift.
Samtidig står vi midt i en grønn omstilling, og økt utbygging av fornybar kraft følger i kjølvannet med et økt press på arealer. Men uregulert vannkraft vil redusere dette presset dramatisk.
Behov for elektrisk kraft
Fornybar kraft driver den grønne omstillingen. Bruk av elektrisitet vil fortrenge fossil energi. Elektrisk energi er mer effektiv enn fossil energi, det vet alle som har elbil. En elbil som bruker 2 kWh/mil ville brukt 8 kWh med bensinmotor, det betyr at bare 25% av energien kommer fram til drivhjulene. Dette gjelder for strøm fra fornybar energi. Men også hvis strømmen er laget av fossile kilder gir elbil lavere utslipp, fordi bensinmotor i hver eneste bil er lite effektivt.
Og fornybar energi er ikke bare effektiv, den er utslippsfri. Klimaeffekten av å gå over til fornybar energi er godt kjent og enorm, uavhengig av om vi øker eller reduserer energiforbruket, og uavhengig av energiøkonomisering.
Industrien er midt oppe i samme omstilling. I følge Statkraft vil elektrisitetsbehovet øke men det totale energiforbruket vil gå ned, nettopp fordi elektrisitet er effektiv og utnytter energien bedre. Vi står altså i en stor omstilling med økt elektrisitetsproduksjon, uansett om det etableres ny industri eller ikke. Hvis vi i tillegg får storstilt etablering av ny grønn industri som batterifabrikker, hydrogenbasert stålproduksjon eller amoniakkproduksjon så vil betydningen av ny elektrisk kraft bare øke.
Når vi klimamålene?
Noe av den nye kraften tar lang tid å få frem. Energikommisjonen sa i fjor at vi må ha 40 TWh før 2030. Det blir mildt sagt vanskelig. Mens vi venter på havvind som skal gi mye kraft, må vi ta tak i de mer lavthengende fruktene. Vindkraft på land, solkraft og vannkraft kan realiseres raskere rent teknisk, men vindkraft på land har også et stykke å gå før den er lettsolgt lokalt.
Uregulert vannkraft er tilnærmet konfliktfri. Privat vannkraft uten reguleringsmagasiner er den mest lavthengende frukten politikere kan velge, hvis de vil få ny kraftproduksjon frem raskt. Før 2030 kan det bygges 5 TWh med småkraftverk, hvis politikerne vil eller tør. Akkurat nå møter småkraftnæringen stampesjø, fordi NVE ikke har fått klare mål og tidsfrister.
Småkraftverk er mest arealeffektivt!
Arealbruken til de ulike energiformene er havnet i skyggen i diskusjon om ny kraft. Veldig få vet at uregulert vannkraft er den aller mest arealeffektive fornybarenergien vi kan bygge i dag. Vindkraft har i følge NVE en arealbruk på 35 kvadratkilometer/TWh. Solenergi bruker rundt 11 kvadratkilometer/TWh, mens regulert vannkraft historisk har brukt 7-10 kvadratkilometer/TWh, litt etter hvordan dette regnes. Det overraskende for mange men ikke for oss, er at uregulert vannkraft tar lite plass. Småkraftverk har en arealbruk på ikke mer enn 1 kvadratkilometer/TWh. Småkraften er altså ekstremt arealeffektiv, det er den mest energiintensive arealbruken som finnes. Ingen annen fornybar energi er i nærheten.
Fallretter i Norge er privat eiet. Småkraft og privat vannkraft havner lett i skyggen av andre energiformer, fordi hver enkelt bekk ikke er så stor. Det er synd, når dette er konfliktfri energi med kort byggetid og høy lokal verdiskaping. Det er på tide at vi løfter frem arealbruken.
