Våre hjertesaker

Ekte bærekraft

Verden trenger mer fornybar energi, og Norge har store ambisjoner om å bygge ut. Småkraftverk er en viktig del av denne løsningen, med et potensiale på 13 TWh. Småkraft gjør ikke store inngrep i naturen, noe som skaper mindre konflikter og dermed kan realiseres på kort tid, …hvis politikerne vil.

Hva er ekte bærekraft?

Ekte bærekraft handler om å skape langvarig lokal verdiskaping uten å ødelegge natur og økosystemer.

I samarbeid med grunneiere legger vi i Forte stor vekt på å minimere inngrepene i omgivelsene. Vi bygger med forsiktighet og respekt for naturen. Vår moderne boreteknologi skåner miljøet rundt kraftverket og gir en effektiv utnyttelse av ressursene. Det er på høy tid å se på småkraft som en viktig del av løsningen for å dekke økende behov for bærekraftig energi i verden.

Ekte bærekraft handler om å skape fremtidstro. Fremtidstro for kommende generasjoner – og da må vi skape verdi samtidig som vi beskytter miljøet.

Bærekraftstrategi

Vi har utarbeidet en intern bærekraftstrategi. Denne strategien er designet for å sikre at vi følger opp FNs klimamål så godt vi kan i alle faser av småkraft-prosjektet. Strategien inkluderer et sterkt fokus på den lokale verdiskapningen som vi bidrar til i de samfunnene der vi bygger og drifter kraftverk. 

Lokal tilknytning og engasjement er viktig for oss – også i bærekraftarbeidet. Vi vil jobbe med folk som bryr seg om hjemstedet sitt. Da blir kvaliteten bedre. Dette samspillet er avgjørende for vår suksess, og vi er stolte over å være en del av lokalsamfunnene.

Vi er dedikerte til å levere resultater som ikke bare er gunstige for oss som selskap, men som også gir positiv innvirkning på miljøet og samfunnet rundt oss.

Arealeffektiv og skånsom utbygging

Visste du at småkraft og uregulert vannkraft er den mest arealeffektive og minst naturinngripende energiformen vi kan bygge i dag? 1 TWh ny kraft klarer seg med 1 kvadratkilometer areal totalt.

Veldig få vet at uregulert vannkraft er den aller mest arealeffektive fornybarenergien vi kan bygge i dag. Vindkraft har i følge NVE en arealbruk på 35 kvadratkilometer/TWh. Solenergi bruker rundt 11 kvadratkilometer/TWh, mens regulert vannkraft historisk har brukt 7-10 kvadratkilometer/TWh, litt etter hvordan dette regnes. Det overraskende for mange, er at uregulert vannkraft tar lite plass. Småkraftverk har en arealbruk på ikke mer enn 1 kvadratkilometer/TWh. Småkraften er altså ekstremt arealeffektiv, det er den mest energiintensive arealbruken som finnes. Ingen annen fornybar energi er i nærheten.

Hyttefelt, veier, industri og næringsparker er trukket frem som viktige grunner til arealinngrep. Bruken av nasjonalparkene er også i ferd med bli et problem og økt bruk av natur går ut over både økosystemer og reindrift. Vi ønsker at småkraft skal bli anerkjent i debatten, vi mener bransjen vår kan være en del av løsningen.

Les gjerne mer om dette i innlegget vårt om arealeffektiv utbygging av fornybar energi under Kunnskapsartikler.

Gode stabile rammevilkår for grunneiere

Skal Norge få bygget ut vassdragene må rammevilkårene være gode og stabile. Kraftverksprosjekter har en horisont på 40-100 år og da må betingelsene for investering være stabile og trygge.

Ingen grunnrenteskatt på fallrettigheter

For å realisere småkraftverk er stabile rammevilkår viktig. Stadig forsøker politikere å innføre grunnrenteskatt på småkraftverk. Sammen med småkraftforeninga er dette en av våre viktigste kampsaker. 

Fallrettigheter er privateid og grunnrenta småkraftverk betaler skal med rette gå til grunneier gjennom fallrettsleia. Den moderne småkraften er tuftet på grunneiers rett til eget vannfall. Om det er til fiske, oppgangssag, kvern eller kraft så følger denne retten gården. Fallrettighetene tilhører altså den eiendommen eller de eiendommene som vannet renner igjennom.

Dette mener vi er et viktig prinsipp for næringen, og derfor tar vi de kampene som oppstår rundt dette, Stabilitet på skattevilkår er viktig for å skape trygghet blant både grunneiere og investorer, slik at de tør å investere i bærekraftig, grønn verdiskaping. 

Grunnrenteskatt til Staten vil bli en tilleggsskatt som er ødeleggende for videre utvikling av de private fallrettighetene.

Elveretten markert på selestein

Den moderne småkraften er tuftet på grunneiers rett til eget vannfall. Selesteinen er det tidligste funnet og beviset på en slik tinglyst fallrett. Selesteinen stammer fra 1100-tallet og ble funnet på Sele langs Figgjoelva i Rogaland. Steinen har blitt et motiv for å markere at elveretten til nærmere 7000 bønder i Norge, som til nå har utnyttet egne eiendommer til småkraft. Et betydelig bidrag for å forsyne Norge med fornybar energi.

I dag ligger steinen på Arkeologisk museum i Stavanger. For at steinen og betydningen bak den ikke skal bli glemt, bestilte Småkraftforeninga i 2023 et portrett av den fra kunstneren Per Fronth.

Vi er så heldig å ha et slikt maleri av selesteinen i full størrelse stående i kontorlokalet vårt, som en daglig påminner om privat hjemfall.

Historien til privat hjemfall

I Norge er det privat eierskap til fallretter. Det var lovfestet allerede i Gulatingsloven, og ble videreført i vassdragsloven i 1887 og i konsesjonslovgivningen i 1906-1917. Privat eierskap er godt forankret i den historiske lokale bruken til kverner, sagdrift og fiske. Private fallretter må ikke forveksles med offentlig eide fallretter.

Med energiloven i 1991 ble det mulig for grunneiere å selv utnytte private fallretter og beholde store deler av verdiene i kraftproduksjon. Småkraftutbyggingen skjøt fart fra 2002 da utbyggerselskap innførte konkurranse om fallretter. Konkurransen mellom utbyggerselskap om tilgang til fallrettene før et kraftverk bygges, sikrer at fallrettseier beholder mest mulig av verdiene.

Småkraftnæringen er tuftet på utleie av fallrett og privat hjemfall. Kraftverket har hjemfall til fallrettseieren etter utleie perioden, og ikke bortfall til staten. Det sikrer privat eierskap og ivaretar langsiktig lokal verdiskaping. 

Mange politikere forveksler dessverre privat og offentlig eierskap, og mener at utenlandske eiere ikke legger igjen verdier som de norske. Det er feil, utenlandske eiere legger igjen like store verdier lokalt som norske eiere. Men de legges igjen hos grunneierne som fallrettsleie, og ikke hos staten som grunnrenteskatt.

Hold deg oppdatert med vårt Nyhetsbrev